Blog Archives
Home / Blog Archives
Flybussen Reiseplanlegger

Flybussens billettsalg løsning

– slik gikk den fra kranglefant til teamplayer

Det fantastiske teamet bak flybussen.no

Stein-Inge: Teknisk Ansvarlig, Erik: Utvikler, Ståle: Prosjektleder, Harald: Produkteier, Sara: Smidig Coach,Christian: Utvikler, Monika: Funksjonell Ansvarlig, Lillian: Ansvarlig designer UX/UI og visuelt design, Natalia: Tjenestedesigner, Arash: Salg.                                                                                                                             Prosessrammeverk: Smidig/ Scrum. Daglige Stand-Ups, Backlog raffinering, Sprint planning, Sprint Review og feedback / retrospektiv. Verktøy: Azeture Devops. Oppgave: Design av nettside med reiseplanlegger, billettsalg (billettbestillingssystem) og felles innholdsløsning for flybussen.no, basert på prinsippet “mobile first”.

Kort om Flybussen og hva Flybussen trengte hjelp til

Flybussen er en kjent og kjær aktør og en sterk merkevare som har som mål å være den beste opplevelsen for å reise til og fra flyplassene i hele Norge. Flybussen trengte bistand til å utvikle en digital tjeneste som gjør det enklere for kundene å planlegge tur og bestille flybussbilletter online. Løsningen skulle være verdiskapende og merkevarebyggende og bidra til at forbrukerne velger å reise til-fra flyplassen med flybussen framfor andre aktører.

Kundene følte at dagens billettsalg løsning motarbeidet dem når de forsøkte kjøpe billett

Den gamle løsningen var såpass vanskelig å bruke at enkelte trengte support for å fullføre kjøpet, mens andre valgte å kjøpe billetter hos busssjåføren, noe som skapte køer og forsinkelser.

Etter kick-off med kunden startet jeg med produktutforskning, med fokus på konkurrentanalyse og brukerundersøkelser.

Kort Om Forprosjektet

En kvantitativ undersøkelse med over 100 svar fra brukere over hele landet avdekket antagelser før prosjektstart. Deretter ble en prototype designet og testet på utvalgte brukere. Dette dannet grunnlaget for neste steg, hvor vår oppgave var å designe den nye løsningen basert på prototypen og innsikten fra forprosjektet. Vi endte med å gjøre mange flere endringer enn forventet.

Mål for den nye billettsalgløsningen

  1. Så enkel å bruke at flere kjøper billetter online.
  2. En felles plattform som kommuniserer reisetilbud og rutetabell.
  3. En felles plattform som kommuniserer på tvers av selskapene.
  4. En tjeneste som brukeren foretrekker.
  5. Enkel, brukervennlig og sømløs å bruke for reisende med Flybussen.
  6. Verdiskapende og merkevarebyggende slik at forbrukerne velger flybussen framfor andre alternativer.
  7. Samlende slik at eierne viser stolthet til tjenesten.

1. Du har 20 sekunder på å skape et godt førsteinntrykk: Sømløs og enkel onboarding kan øke retention rate med 50%.  

Eksisterende design hadde følgende UX design prinsipp brudd:

Brukersentrering
    • Fokuser på brukernes behov og atferd.
    • Design med tanke på brukernes opplevelse, ferdigheter og kontekst.
Enkelhet:
    • Hold designet enkelt og intuitivt.
    • Unngå unødvendig kompleksitet og overflødige elementer.
Hierarki og prioritering
    • Organiser informasjon og funksjoner etter viktighet.
    • Bruk visuelle hierarkier som størrelse, farge og plassering for å veilede brukerens oppmerksomhet.
 
Problemer med eksisterende onboarding
  1. Designet er ikke brukersentrert eller tilpasset kontekst for bruk. Gammel løsning er vanskelig å bruke for folk i farten.
  2. Et statisk hero bilde dekker hele skjermen, og gir ingen hint om hvor kunden kan kjøpe billett eller om det er mulig å sjekke reisetider. Med andre ord er ikke informasjonen på startsiden organisert etter viktighet, I tillegg mangler forsiden visuelt hieraki.
  3. Hero bildet gjør løsningen mindre intuitiv, I tillegg har det ingen estetisk eller funksjonell hensikt så det er overfødig og burde fjernes.
 
Funn fra brukerundersøkelser

Jeg dybdeintervjuet 6 tidligere kunder og gjennom brukerintervjuene fikk jeg vite at kundene sjelden kjøpte billetter online fordi det tok for lang tid. Kundereisen var lite intuitiv og løsningen var ikke tilrettelagt mobil.

De gangene de brukte mobilløsningen var det fordi de ikke hadde tilgang til datamaskin. De var gjerne i farten og hadde dårlig tid. Flere av de jeg intervjuet hadde egen bil og  lite erfaring med å kjøpe billetter med app.

Slik løste vi onboarding problemet
  1. Gammelt design krevde at brukeren måtte tilpasse seg designet. På det nye designet gjorde vi det motsatte: Vi satt brukeren I sentrum og tilpasset designet brukeren og brukssituasjon. Hero bildet ble fjernet og reiseplanleggeren/billettsalg delen løftet opp.
  2. Alle utfyllingsfelt vises, vi brukte kun progressive disclosure (trinnvis visning) på returbillett valget. Funn fra brukertesting viste at digitalt svake kunder foretrekker å se alle utfyllingsfeltene på forhånd. Fordi det forbereder dem på hva som kommer og de kan derfor ta stilling til hva annet måtte fylles ut.
  3. Dato og tidspunkt er ferdig utfylt med dagens dato og nå-tidspunkt (billett varer I 24 timer fra du kjøper den). Antall reisende er også ferdig utfylt med en person.

Nytt design og ny look and feel

Hvordan landet jeg et design som var så forskjellig fra prototypens look and feel?

Vi ønsket å tenke nytt og vi ønsket å skille oss ut. Vi ønsket at designet skulle formidle at Flybussen er folkelig, inkluderende, munter, varm, uhøytidelig og imøtekommende, et selskap med hjerte og sjel.

Jeg designet forskjellige forslag som alle ble godkjent av Flybussen, deretter fikk jeg Flybussens kunder til å stemme på det designet de likte best. Utvalgt design fikk 90% av stemmene så vi hadde en tydelig vinner:

Utlistningsside – nyheter

Noen konkurrenter..

Konkurrentanalyse innebærer å analysere konkurrenter for å forstå deres styrker, svakheter, strategier og markedsposisjoner. Dette hjelper med å identifisere muligheter og trusler i markedet, samt beste praksis og referansepunkter for UX-design. Dette steget er kritisk men går ikke i detaljer i denne presentasjonen.

Vy var nærmest nyskapende med sitt klarspråk “Hei, hvor vil du dra?” Elsker språket, den brukervennlige layouten og designet generelt. Den gang syntes jeg designet så litt dystert ut, og mente litt farger ville skapt tydeligere visuelt hierarki.

Vy sin utlistningsside etter rutesøk. Kolombus brukte også dette designet, så det var tydeligvis en slags trend. Dessverre så klarte jeg miste bussen min til Flyplassen (etter å ha besøkt mine foreldre på Sandnes) fordi jeg ikke hadde klart å registrere avvik i dette designet.  

Dette svenske busselskapet brukte jeg som inspirasjon for utlistning (etter rutesøk) fordi det var luftigere, renere, listet vertikalt og fordi avvik ble mer synlig. Hypotesen ble brukertestet og validert. Kontrastene på knappene var ikke gode nok.

Inspirasjon fra produktutforskningen og konkurrentanalysen..

Personas basert på dybdeintervju med 6 tidligere Flybussen kunder
Kjell, 34 år Bilmekaniker

Kjell, en håndverker fra Økern i Oslo, bruker aldri kollektivtransport i byen, men tar taxi av og til. Når han besøker familien i Grovfjord, reiser han med Flybussen til flyplassen. Kjell kjøper alltid billett direkte hos sjåføren for å spare tid.

Utfording: Har ikke tålmodighet eller interesse i å sette seg inn i dårlige brukergrensesnitt. Og egentlig ikke lyst til å slutte kjøpe billett direkte hos sjåfør.

2. Når alle utfyllingsfelt har tydelige labels skrevet i klart språk, blir brukerne trygge på at handlingene de utfører er korrekte.

Eksisterende startfelt design har brudd på følgende UX design prinsipp og WCAG 2.1 retningslinje:

Gjenkjenning fremfor gjenkalling
    • Reduser brukerens behov for å huske informasjon.
    • Bruk kjente ikoner, symboler og designmønstre som brukerne lett kan gjenkjenne.
3.3.2 Ledetekster eller instruksjoner

Innhold som krever inndata fra brukeren skal ha synlige ledetekster som gjør at brukeren forstår hvordan skjema skal fylles ut.

Dette er problematisk med startfeltet i eksisterende prototype:

Første versjon har kun en ledeltekst “destinasjon” til to forskjellige inndata felt. De brukertester dette og brukerne skjønte ikke betydningen a “destinasjon”.  I siste protoype har de erstattet “destinasjon” med fra/til. Dette blir også feil fordi alle utfyllingsfelt skal ha tydelige labels som er synlige til enhver tid slik at brukeren trygt kan fylle ut alle felt uten å måtte tenke, huske eller bli usikker.

Slik løste vi problemet til reiseplanleggerens startfelt 

Hvert felt fikk eget label og labelteksten skrev vi i ujålete klarspråk: “Fra” og “Til”. De trenger bare se labelteksten når de fyller ut feltene, de trenger ikke huske. Alle utfyllingsfelt skal ha tydelige labels skrevet i klart språk, slik at brukerne enkelt kan fylle ut feltene uten å måtte huske eller bli usikker på om de gjør det riktig. Uerfarne brukere blir trygge og føler seg som digitale eksperter.

3. Gjør det enkelt for brukerne å fullføre viktige handlinger og la brukeren få bestemme passordet selv. 

Eksisterende betalingsfly har brudd på følgende UX design prinsipper:

Enkelhet:

Design appen slik at brukerne enkelt kan legge til transaksjoner, sjekke saldoer og lage budsjetter uten forvirring eller kompliserte trinn.

UX design prinsipp: Brukerens kontroll og frihet

La brukerne føle at de har kontroll over systemet og deres interaksjoner.

Dette var problematisk med betalingsflyten til prototypen

Når brukeren skulle kjøpe billett og var kommet til betaling var det ikke mulig å fullføre kjøpet uten å opprette profil hos flybussen.no samt å opprette passord med 4 passord regler.

Slik løste vi problemet til betalingsflyten til prototypen

Vi ga brukeren kontrollen tilbake og forenklet kundereisen slik at hen sømløst og effektivt kunne kjøpe billett:

  1. Vi gjorde det mulig for bruker å fullføre kjøpet uten å opprette profil.
  2. Vi fjernet passord reglene, slik at brukerne kunne bruke sitt favoritt passord.

Det skal være kort vei til målet og minst mulig friksjon på veien dit. Og ja, innloggingen var fortsatt sikker selv om reglene ble fjernet.

4. Utlistningene etter et rutesøk må være selvforklarende, kundene husker ikke alltid hva de nettopp søkte

Eksisterende utlistningene etter rutesøk har brudd på følgende UX design prinsipper:

UX design prinsipp: Gjenkjenning fremfor gjenkalling
    • Reduser brukerens behov for å huske informasjon.
    • Bruk kjente ikoner, symboler og designmønstre som brukerne lett kan gjenkjenne.
UX design prinsipp: Brukerens kontroll og frihet

La brukerne føle at de har kontroll over systemet og deres interaksjoner.

Dette var problematisk med utlistningene etter rutesøk i prototypen

Brukertesting viste at folk ikke skjønte utlistningene etter å ha gjort rutesøk (skisse til venstre). Hva betydde de forskjellige tallene? Hvilken distanse hadde de egentlig søkt? Hvorfor kunne de ikke bestille billett til en gitt avgang?

Slik løste vi problemene i utlistningene etter rutesøk

Det nye designet viser tydeligere fra-til holdeplass så de slipper være usikker på om de har søkt riktig.  Det viser også fra-til tidspunkt på de forskjellige rutene og det lar brukeren velge et gitt tidspunkt.

5. Pop-ups og dropdowns burde unngås da dette stresser, forvirrer og irriterer brukerne

Eksisterende utlistningene etter rutesøk har brudd på følgende UX design prinsipper:

Estetisk og minimalistisk design
    • Fjern unødvendige elementer som ikke tjener en funksjonell eller estetisk hensikt.
    • Hold designet rent og fokuser på det som er viktig.
Brukerens kontroll og frihet
    • La brukerne føle at de har kontroll over systemet og deres interaksjoner.

Scenario: Du skal legge til antall billetter og sjekke pris. Gammel (blått design) vs ny løsning.

Slik løste vi pop-up vindu over pop-up vindu problematikken

I det nye designet er dropdown vinduene byttet ut med en ny side når brukeren skal oppgi antall reisende. Brukeren bestemmer selv når siden skal lukkes, det vet hen på grunn av Xen i høyre hjørne. Handlingen er isolert og brukeren føler ikke stress,

Flybuss Spinner

Denne spinneren illustrerte + animerte jeg i Adobe Animate. Den dukker opp nårsider tar litt tid å laste eller at forbindelsen er dårlig.

Hva gjør jeg når jeg tror at løsningen er nok brukervennlig?

Jo, da kontakter jeg verdens beste mamma (da 81 år) og får henne til å brukerteste den. Rapport fra brukertestingen delte jeg med mine Facebook venner og med team og Flybussen.

Hvorfor brukertester vi?      

Overordnet mål:
  • Økt brukskvalitet.
  • Økt billettsalg.
  • Minimere risiko for lansering av nye flybussen.no
  • Færre support henvendelser.

Min framgangsmåte er design thinking/ Lean UX inspirert, og går – kort fortalt – ut på å lete etter områder (deler av flyten) brukerne ser på som «problematiske». For så å la brukeren teste dette problemområdet aka guide meg til en bedre løsning.

Resultater/Funn

Ved å observere brukertestingen får du ekspert råd (brukerne er ekspertene) på hvordan forbedre design, interaksjon, kommunikasjon og brukeropplevelse. Med andre ord så brukes funnene til å optimalisere produktets design.

Evt så bekrefter brukertestingen at flyten funker og da kan kan vi hoppe videre til neste problem(område).

Jeg er ikke tilhenger av å intervjue testpersoner på dette stadiet, funnene blir ikke reelle da fordi intervjuobjektene ofte prøver å svare det de tror er riktig.

Påbegynt scenario: Du skal reise fra Majorstuen. Du skal reise den 17. klokken 04:06.

            Flyt: Kunde skal kjøpe tur-retur billett på mobil.

  Kunde velger dato og tidspunkt på desktop.

Digitalisering – Når prosesser og design skaper magi!

Manuell utførelse av oppgave: 17 dager

Digitalisert utførelse av oppgaven: 40 sekund.

Slik gikk vi frem:

Digitalisering av praksispool og tjenesteinnovasjon

Prosjektleder: Ståle Engen, Codewise. UX designer: Lillian Hansen Tjenestedesigner: Natalia Friis (Lead) og Lillian Hansen. Utvikler: Kenneth Solberg Kunde: Apotekforeningen

Bakgrunn

Apotekforeningen  koordinerer tildelingen av praksisplasser for alle farmasistudenter i Norge hver eneste år. Denne prosessen er svært tidkrevende for alle involverte, men særlig for Apotekforeningen.

Apotekforeningen ønsket å fortsette som praksisplass koordinator uten å måtte bruke for mye tid eller resurser på det. Mao så bestemte de seg for automatisere prosessen.

Tjenestedesign: Planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til tjenestereise workshop. UX- og interaksjonsdesign

    

Min Rolle: Senior UX Designer og tjenestedesigner
Mine oppgaver:
  1. Planlegging, gjennomføring og etterarbeid knyttet til tjenestereise workshop.
  2. Definere roller handlinger, renskrive dagens tjenestereise og framtidig tjenestereise.
  3. Intervjuer/funn, flyt og designprinsipper.
  4. Screenflow (sammen med tjenestedesigner og ptosjektleder)
  5. Prototyping/ wireframes
  6. Gjennomgang av intraksjonsretning.
  7. Grafisk design
  8. Brukerteste/ justere interaksjon og grafisk design.
  9. Godkjenning av grafisk design og endelig design.Overlevering av design og. teknisk implementering.

Workshop: kartleggedagens tjenestereise

Hensikt: Kartlegge dagens tjenestereise og hva en ny løsning bør ivareta. Skape felles visjon/målbinde, identitet, kartlegge stegene før, under og etter for student, studiested, apotek, apotekforeningen og kjedekontakt

Utdrag fra dagens tjenestereise for student som trenger praksisplass på apotek:

“Student får liste over apotek en uke før. Listen har ingen informasjon om apotekene annet enn antall praksisplasser. Resten må studentene google selv. Når Apotekforeningen har fordelt plassene (trekning fra bøtte) ringer de studentene. Studentene har en slot på 20 minutter der de må svare telefonen. Hvis de ikke svarer mister de den utdelte plassen og havner bakerst i køen.”

Intervjuer og funn – dagens tjenestereise

Praksispoolen skal ha 5 brukere/roller (student, studiested, apotek, apotekforeningen og kjedekontakt). Jeg ringte 5 fra hver kategori.

«Opplevde tildelingen som rettferdig. Men også veldig stressende med kun 15 minutter å svare. Var i London da...»
Guri, tidligere student
Jeg synes det er vanskelig
å finne ut hvilket apotek jeg vil utplasseres på..skulle ønske jeg viste mer om de.
Tom, Student
Jeg synes det er dumt at vi kun får ønske oss et apotek..hva om det ikke er tilgjengelig..Hvor kommer jeg da?
Emilie, student

Designprinsipper 

  • 1. Hjelpsom og Enkel
    • Løsningen skal framstå som enkel og intuitiv.
    • Brukeren skal til enhver tid vite hvor han /hun befinner seg og hvilke oppgaver han/hun skal gjennomføre.
  • 2. Forutsigbar
    • Brukeren skal informeres om tidsfrister.
    • Brukeren skal vite at hun/han kan lagre det som er gjort hittil, for deretter komme tilbake å fullføre handlingen ved en annen anledning.
  • 3. Trygg og Rettferdig
    • Brukerne skal føle seg trygge når de bruker løsningen.
    • Løsningen skal bidra til å bygge tillit til at valgene/trekningen oppleves rettferdig.
    • Løsningen skal informere om hvordan prosessen utføres.
  • 4. Tilbakemelding
    • Brukeren skal få tilbakemeldinger på handlinger han/hun har utført.
    • Er handlingen utført riktig får brukeren en bekreftelse.
    5. Helhetlige Brukeropplevelser
    • Grensesnittet skal være konsekvent.
    • Brukerne skal oppfatte Apotekforeningen som avsender av tjenesten uavhengig av hvor de i løsningen de befinner seg – og uavhengig hvem de er logget inn som.
  1. Når studiested har registrert alle studenter sender de ut en forhåndsskrevet mail til de registrerte studentene om at det nå er tid til å registrere ønskeliste.
  2. Studentene logger inn (ved hjelp av en kode de får tilsendt på mobil) og registrerer ønskeliste.
  3. Studentene kan sette opptil 10 apotek på sin ønskeliste. Når dette er gjort klikker de «registrer ønskeliste».
  4. Studentene har 2 uker på å registrere sin ønskeliste.
  5. Trekningen må skje senest 4 måneder før det første studiestedet starter sin praksisperiode (studenter som skal flytte på grunn av praksis trenger tid til å si opp leiligheten sin + flytte).
  6. Systemet plasserer studenter på sine fortrukne plasser så godt det lar seg gjøre.
  7. Avvik: De som ikke har levert ønskeliste (å levere ønskeliste er ikke obligatorisk) blir plassert på plassene som er til overs. Om disse studentene ikke ønsker tildelte plasser, må de ta kontakt med studiested.
  8. System genererer mail til student, studiekoordinator og kontaktperson på apotek for å fortelle om hvem skal hvor.
  9. I studentenes mail står det med uthevet skrift at de nå må ta kontakt sitt apotek for å få info om uniform, oppstart etc.
  10. System genererer liste over årets praksisapotek.
  1. Når studiested har registrert alle studenter sender de ut en forhåndsskrevet mail til de registrerte studentene om at det nå er tid til å registrere ønskeliste.
  2. Studentene logger inn (ved hjelp av en kode de får tilsendt på mobil) og registrerer ønskeliste.
  3. Studentene kan sette opptil 10 apotek på sin ønskeliste. Når dette er gjort klikker de «registrer ønskeliste».
  4. Studentene har 2 uker på å registrere sin ønskeliste.
  5. Trekningen må skje senest 4 måneder før det første studiestedet starter sin praksisperiode (studenter som skal flytte på grunn av praksis trenger tid til å si opp leiligheten sin + flytte).
  6. Systemet plasserer studenter på sine fortrukne plasser så godt det lar seg gjøre.
  7. Avvik: De som ikke har levert ønskeliste (å levere ønskeliste er ikke obligatorisk) blir plassert på plassene som er til overs. Om disse studentene ikke ønsker tildelte plasser, må de ta kontakt med studiested.
  8. System genererer mail til student, studiekoordinator og kontaktperson på apotek for å fortelle om hvem skal hvor.
  9. I studentenes mail står det med uthevet skrift at de nå må ta kontakt sitt apotek for å få info om uniform, oppstart etc.
  10. System genererer liste over årets praksisapotek.

Trådskisser

Skisser og brukerreiser

Student skal velge apotek – gammel tjenestereise:

Student får liste over apotek en uke før. Listen har ingen informasjon om apotekene annet enn antall praksisplasser.

Studentenes kommentarer til gammel brulerreise: “Jeg synes det er dumt at vi kun får ønske oss et apotek..hva om det ikke er tilgjengelig. Hvor kommer jeg da?” “Jeg synes det er vanskelig å finne ut hvilket apotek jeg vil utplasseres på..skulle ønske jeg viste mer om de forskjellige apotekene.”

Student skal velge apotek – ny tjenestereise:

Når student har logger inn får studenten full oversikt over alle apoteker i Norge. Hvert apotek har sitt eget profilkort som består av alt fra bilder av interiør til type resepter. Student kan også se apotek oversikten i liste view. Det er en rekke filtreringsvalg (postnummer, sykehusapotek osv). Student kan legge til ti apotek i ønskelisten sin.

Ny brukerreise: student legger apotek til ønskeliste

Gammel tjenestereise: Apotekforeningen deler ut praksisplasser til studentene.

Før: “Gjennomføringen av selve valget har inntil 2020 foregått pr telefon. Studentene fikk et klokkeslett de skulle ringe til praksispoolen og velge apotek basert på hvilken plass de hadde i valglisten. Avhengig av hvor mange studenter som var involvert i ett valg kunne denne prosessen ta 14-21 arbeidsdager for en ansatt i Apotekforeningen.”

Ny tjenestereise: Apotekforeningen deler ut praksisplasser til studentene.

Ny tjenestereise: Apotekforeningen starter ny valgperiode.

Apotek oppretter apotekkort mm.

Kompetanse Norge – Digital karriereveiledning

Kompetanse Norge

Startside for digital karriereveiledning

 

 

Kort om kunden og tjenesten

Utdanningsdirektoratet/Kompetanse Norge utviklet et verktøy for digital karriereveiledning ved hjelp av tjenestene chat, e-post og telefon. Brukerne av denne tjenesten er veiledningssøkere fra ungdomsskole-alder til voksne. Målet er å tilby karriereveiledning til alle, uavhengig av lokasjon, alder og bakgrunn. Målet var å tilby karriereveiledning til alle, uavhengig av lokasjon, alder og bakgrunn.

De ønsket en nettside der brukerne enkelt kunne komme i gang med digital karriereveiledning. Et annet kriterie for designet var at det også skulle avlaste veilederne og forhindre at brukere kontaktet veilederne med irrelevante spørsmål.

Denne oppgaven ønsket de at vi skulle løse med å fronte flere at Kompetanse Norges jobbsøkerverktøy, informasjon om studier og svar på FAQ. Designforslaget skulle brukertestes av x antall elever og voksne, og resultatene fra brukertestingen var del av leveransen.

I lengre tid hadde Kompetanse Norge prøvd å designe denne startsiden selv, men klarte ikke lande et design som brukerne godkjente. Etter utallige forsøk ga de jobben til oss.

 

Hvem er “vi”?

Jeg var ansvarlig designer og hadde god hjelp fra en UX-designer kollega (Sindre) og brukertesting hjelp fra Janni, som også er UX-designer.

Oppgaven vår – på overordnet nivå

Å (a)designe en startside der brukeren på en enkel og intuitiv måte kan komme i gang med karriereveiledning

(b) Startsiden skulle også sikre at  brukere bestemte seg for å ikke kontakte karriereveieder likevel.

Målet var at tjenesten skulle brukes korrekt og effektivt av personer som faktisk ønsket denne type veiledning. Samt unngå henvendelser som handlet om tidsfrister til spesifikke universiteter, eller adressen til NAV ol, da dette er info karrierveilederne ikke har kontroll på.

Tilnærming

Strategisk innholdsdesign, Design Thinking og Lean UX.

Denne teksten er ikke ferdig

Konseptet vi landet på:
En karriereveiledningsside der veisøkerne kan kontakte veiledere eller veilede seg selv. Dette konseptet underbygger regjeringens ønske om å heve karrierekompetansen til det norske folk ved å tilby gratis karriereveiledning til alle mellom 0 – 100 år. Nettsiden skal føles «levende» for brukerne, da det alltid kommer til å være relevant og sesongbasert informasjon på den.
 
Visuelt Design

Kommer snart

Informasjonsarkitektur

Kommer snart.

Nettsidens innhold

Innholdet skal være brukergenerert. Det vil si: det som brukerne er opptatt av/spør om, det er det som skal bli innhold. Brukergenerert innhold har jeg jobbet med mye i NRK – og dette er en sikker måte å skape engasjerte brukere og gode brukeropplevelser. Noe av innholdet/informasjonen må utvikles over tid, når man vet mer om hva brukerne etterspør. Informasjonen skal også tilpasses de forskjellige sesongene.

Nettsiden skal føles levende

Informasjon og tekst legges til veldig enkelt uten at det affekterer design, formattering eller layout.

Målgruppeinngang – en inngang for voksne og en for studenter/ungdom 

Ved å skille mellom voksen og ungdom kan vi imøtekomme de forskjellige behovene disse to målgruppene har.Ja, det er mer jobb men det er slik vi skaper gode brukeropplevelsen.

Dessuten…ungdom liker ikke å mingle med «gamlinger» online..

En annen grunn til at jeg har vært nødt til å dele opp innholdet, er for å i det hele tatt få med meg ungdommen. Ungdommen er veldig kresne når det kommer til hvilke nettsider de gidder besøke, og det er ikke interessant å surfe på samme side som mamma og pappa.

Gode brukeropplevelser skapes når:
  1. Brukeren kjenner seg igjen i innholdet.
  2. Brukeren blir engasjert og motivert av innholdet.
  3. Innholdet gir verdi til brukeren.
  4. Brukeren føler at innhold/informasjon løser problemer og svarer på spørsmål brukeren måtte ha.
  5. Brukerne føler seg som hjemme på nettsiden og føler at nettsiden er skapt for (å hjelpe) dem.
  6. 6. Innholdet består av oppgaver brukeren forstår + klarer å løse – dette gir mestringsfølelse.

Relasjonsbygging for veisøkere og indirekte ekskludering av de med irrelevante hevndelser.

Teksten på de to inngangene har en funksjon. «Hva kan vi hjelpe deg med?» Ved å liste opp forslag på hva vi kan hjelpe brukeren med, skapes en relasjon. Brukeren føler seg sett og forstått. Disse forslagene har motsatt effekt på de som har tenkt å spørres om noe irrelevant (“typ: når får jeg dagpenger utbetalt fra NAV?”).

Tidligere versjon som vi brukertestet, og forkastet.

Akademiske ord skaper frustrerte brukere

Det var en pinlig opplevelse. Brukerne reagerte med «Hva er det vi skal brukerteste, egentlig? Hvorfor bruker dere en tekst som vi ikke skjønner noe som helst av!? Dere må forklare hva denne nettsiden handler om – vi skjønner det ikke!» Ordene «karriereveiledning», «kompetanse», «reflekterte karrierevalg» ble for komplisert for brukerne. De følte seg ekskludert og en (voksen mann) ble rett og slett litt sint.

Det er ikke mulig å skape gode brukeropplevelser og engasjerte brukere med fint design og snobbete språk.

Kansellistil skaper avstand og virker nedlatende. Vi ønsket å bygge relasjoner samt å gjøre brukerne selvstendige og bedre rustet til store endringer i livet.

Konseptet vi landet på:
En karriereveiledningsside der veisøkerne kan kontakte veiledere eller veilede seg selv. Dette konseptet underbygger regjeringens ønske om å heve karrierekompetansen til det norske folk ved å tilby gratis karriereveiledning til alle mellom 0 – 100 år. Nettsiden skal føles «levende» for brukerne, da det alltid kommer til å være relevant og sesongbasert informasjon på den.

Noen funn:

  • Mange brukere vet ikke hva karriereveiledning er.
  • Mange tror karriereveiledning er det samme som coaching, og forventer at veilederne skal sitte klar med klare svar på spørsmålene de måtte ha. Disse forventingene kan bli en utfordring for både veiledere og brukere.

 

Skjermbilde av Danmark sin nettside for samme tjeneste.

Utdanningsdirektoratet – Design av oppgavetyper for nasjonale prøver i matematikk

Design av oppgaveformat til nasjonale prøver i matematikk

 

Nasjonale prøver gjør undervisningen i norske skoler bedre

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. dette gjøres ved å måle hvor godt elevene kan kompetansemålene i læreplanen. Informasjonen fra prøvene danner grunnlag for vurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Noen av kompetansemålene i den nye læreplanen i matematikk for realfag, er at eleven skal forstå og tolke organisert visuell informasjon som diagrammer.

Hvilket problem trengte Utdanningsdirektoratet hjelp til å løse?

Utdanningsdirektoratets nye prøve- og eksamensløsningen manglet oppgaveformat som lot elevene tegne diagrammer som del av besvarelsen, dermed klarte ikke skolene måle elevenes  ferdigheter i statistikk. Her kom jeg og mitt team inn i bildet. Vår oppgave gikk ut på å kartlegge hvilke oppgaveformat som manglet, for deretter å utvikle og designe disse – i tett samarbeid med fagmiljøene.

Mestringsnivå og mestringsbeskrivelser

Elevene skal klare gjøre følgende:

  • lese av og lage enkle tabeller og søylediagrammer
  • bearbeide informasjon i tabeller og diagrammer
  • tolke og presentere tallmateriale i tabeller og diagrammer

Hvordan måle at 5. klassinger klarer tolke og forstå diagrammer?

  1. Ved å be de sette navn på søylene, sektorene eller linjene – i et diagram.
  2. Ved å be de sette verdi på søylene, sektorene eller linjene – i et diagram.
  3. Ved å be de sette verdi på søylene eller linjene – i et gruppert diagram.

1. Elevene setter navn på søylene i et søylediagram.

For å engasjere og motivere barna er det viktig å gi de visuell tilbakemelding på handlinger de utfører/valg de tar. I dette tilfellet fokuserte vi på nedtrekks menyen.

Den visuelle endringen som skjer når barna har valgt et navn fra nedtrekksmenyen fungerer som en bekreftelse på handlingen de har gjort, I tillegg til at de øyeblikkelig skjønner hvordan oppgavetypen fungerer. Noe som igjen gir følelse av mestring. Blyant ikonet sikrer at de ikke føler stress, fordi det viser at de kan forandre avgitt svar om de ønsker.

Klikkbar prototype – slik kan oppgaveformatet brukes sammen med tekst i en oppgave

Brukerreise: Søyle 1 skal hete Kvikk-lunsj, søyle 2 gir du først navnet Lohengrin. Deretter forandrer du det til Daim.

2. Elevene setter verdi på søylene i et søylediagram.

3. Elevene setter verdi eller navn på søylene i et gruppert søylediagram.

Lorem Ipsum is simply dummy text of the printing and typesetting industry. Lorem Ipsum has been the industrys standard dummy text ever since the 1500s, when an unknown printer took a galley of type and scrambled it to make a type specimen book.

Skisser som ikke kom videre..

Brukersentrert design, innholdsdesign og webutvikling.
KUNDE: BODYFLYFROGNER    DATO: 2018

WWW.BODYFLYFROGNER.NO

UTVIKLING & DESIGN AV NETTSIDE / SØKEMOTOROPTIMALISERING / MERKEVAREBYGGING
OM KUNDEN

Bodyflyfrogner medisinsk senter tilbyr kosmetiske og helsebringende behandlinger.

KUNDENS UTFORDRING

Mer info kommer

HVORDAN JEG LØSTE PROSJEKTET

Mer info kommer

Produktutvikling, brukersentrert design og UX design – NRK Super

Produktutvikling og UX design

Slik fikk vi nrksuper.no til å bli den viktigste nettportalen for barn

“Den viktigste nettportalen”

“NRK Super skal ha læring som grunnverdi med utgangspunkt i barnehagens rammeplan. NRK Super skal bygge opp under barns kreativitet og vitebegjær. Barn skal oppleve mestring, begeistring og utfordres til læring. 

Prosjektleder: Ken Håkegård, Designutvikler og UX: Lillian Hansen. Designutviklere: Geir-Inge Løvstad, Sigmund Øvrum, Anne-Marie Haugestad. Grafisk Designer: Øyvind Johannesen. På dette prosjektet hadde vi også innleide konsulenter og lånte resursser. 

Viktig å påpeke: i NRK Super jobbet vi aldri isolert. Vi jobbet alltid på tvers av fagfelt og redaksjoner og det var mye fokus på samskaping og inkluderende prosesser.

Mine ansvarsområder

Brukerinnsikt, brukerinvolvering, analyse og hypoteser. Konkurrentanalyse, konseptutredning, konseptutvikling. interaksjonsdesign, prototyping, observasjoner, brukertesting, brukskvalitet og frontendutvikling.

Metoder og teknikker: Personas, scenarioer, hypoteser, klikkbare prototyper, brukertesting.

Noen av mine bidrag og hvilken verdi det ga

Brukerinnsikt, produktutforskning, konkurrentanalyse og benchmarking.
Hvilken verdi ga dette? Denne innsikten sikret at det nye designet dekket mangler og udekkede brukerbehov i dagens marked.

Gjennomgang, rydding, videreutvikling og optimalisering av eksisterende navigasjon, funksjonalitet, interaksjon og rammeverk.
Hvilken verdi ga dette? Det avdekket mangler og behov i dagens løsning. ga grunnlag for å etablere krav, sette føringer og utvikle nye retningslinjer og prinsipper for brukergrensesnitt. Retningslinjene sikret helhetlige og sømløse brukerreiser av høy kvalitet og en trygg opplevelse for barna.

!nformasjonsarkitektur: gjennomgang, rydding og sortering av eksisterende innhold og undersider. Brukertesting av eksisterende innhold og design.
Hvilken verdi ga dette? Alle undersider og alt innhold var wnhwtlig, brukersentrert møtte nye krav til brukergrensesnitt og av høy kvalitet.

Kontinuerlig brukertesting, brukerundersøkelser og feltobservasjoner.
Hvilken verdi ga dette? Dette sikret at brukerreiser, navigasjon, interaksjon og design var så intuitive og brukervennlige at
barn ned til 4 år klarte å navigere over hele nettportalen og løse oppgaver – uten voksenhjelp.

Dette minimerer også risiko ift publsering, fordi vi allerede vet at dette er noe sluttbrukeren vil ha.

Ansvarlig for brukerinvolvering, brukertesting og observasjoner – kombinert med design thinking.
Hvilken verdi ga dette? Dette ledet til nyskaping og innovasjon, noe som var viktig for NRK, som på denne tiden av mange ble oppfattet som litt “nedstøvet” og utdatert.

Brukersentrert design skaper produkter brukerne elsker

Brukersentrert tilnærming er en metodikk innenfor UX design som fokuserer på å identifisere og forstå brukernes behov, problemer og ønsker for å sikre at det utviklede produktet løser reelle problemer og skaper verdi.

  • Når du involverer brukeren i alle stegene av desiognprosessen sikrer du at produktet møter brukerens faktiske behov. Risiko blir minimert betraktelg og dere utvikler et produkt som kunden vil ha og kommer til å bruke.
  • Tidlig validering av ideer og hypoteser hjelper med å identifisere potensielle fallgruver og forhindrer kostbare feil under utvikling og lansering.

  • Fremmer innovasjon, nyskaping og verdiskapning ved å oppmuntre til utforskning av nye ideer og tilnærminger. Gjerne inkluderer interessenter i denne prosessen.

Utrag fra ny strategi: Barn skal taes seriøst som målgruppe og når de besøker nrksuper.no skal de være trygge og selvstendige. De skal klare navigere, løse oppgaver, se sine favorittserier i nett-TV, høre på nett radioen, spille spill (osv) på egen hånd – uten å måtte be om hjelp fra en voksen.

Kunne vi jobbe videre med eksisterende design?

Ikke bare var det vakkert, det var også svært barnevennlig og kjønnsnøytralt.

Nedenfor ser du eksisterende design på nrksuper.no. Jeg og min prosjektleder jobbet tett med Qvisten under utviklingen av dette universet. Ikke bare ble det det en suksess visuelt, det var også med på å styrke merkevaren NRK Super fordi vi brukte samme design i vignetten til Barne-TV.

Dessverre oppdaget vi fort at dette designet egnet seg mer på TV enn det det gjorde som inngangen til Norges største nettportal for barn. Hvor er hovednavigasjonen? Hvor kan jeg se nett-TV? Designet speilet NRK Supers daværende strategi: barn skal utforske, oppdage og være nysgjerrig. Det skulle vise seg at denne strategien ikke var overførbar iht navigasjon i en nettportal med mange undersider.

Innsiktsfasen

Kvantitativ brukerinnsikt

Google analytics: Analyserte brukerdata og adferdsmønster for å finne ut: Hvilke sider gikk de på? Hvor lenge var de på de forskjellige sidene? Hvilken side var de på da de valgte å forlate? Hvor er smertepunktene? Hvilke side var de lengst på? Hvordan navigerer de?

Mouse click heatmap og eye track heatmap Denne metoden brukte vi for å validere noen av stedene vi mistenkte smertepunkter (knyttet til navigasjon og interaksjon).

Brukerdata fra Google Analytics gjorde meg oppmerksom på uregelmessigheter ift hvordan barn navigerte. Det virket som om de ikke brukte toppmenyen.

Jeg fulgte  opp med mouseclick heatmap og fikk bekreftetmin teori: barna bruker ikke toppmenyen når de navigerer. Og jeg måtte finn ut årsaken.

Konkurrentanalyse 

Problem: Jeg hadde ikke nok målgruppeinnsikt til å gjennomføre konkurrentanalysen som en 4 åring (med lav digital kompetanse).

Slik løste jeg det: Tilbrakte en dag i barnehage og fikk 4-årimgene til å utføre konkurrentanalysen – mens jeg observerte og noterte.

  1. Konkurrentanalyse: Her fikk jeg barn til å utforske  konkurrerende nettsider, produkter og tjenester – i Norge. Analysen av tilsvarende tjenester i europa USA og Asia tok jeg meg av.
  2. Benchmarking: Her sammenlignet jeg (navigasjon, funksjonalitet, nivå av brukertilpasning, innhold)  NRK Supers eksisterende nettportal med konkurrerende aktører
  3. Gap-analyse: Hensikten her var å avdekke udekkede brukerbehov og mangler i markedet.

Funn fra konkurrentanalysen viste  hull i markedet for målgruppen

De viktigste funnene fra konkurrentanalysen var at ingen barneportaler var helhetlige. Startsidene var vanligvis universelt utformet og brukersentrert, men undersidene hadde ofte annen navigasjon og grafikk. Lyd kom og lyd gikk. Noen undersider hadde masse tekst, andre undersider hadde plutselig tekst i et annet språk og voice-over på engelsk.

Hvordan kunne NRK bruke disse funnene til sin fordel – og  styrke sin posisjon i markedet?

Ved å skape verdens første nettportal for barn som er så gjennomført og brukervennlig at selv en 4-åring klarer navigere rundt uten hjelp fra en voksen.

Egen side til De Voksne

Vi laget egen side til foreldre og foresatte. “For de voksne” inneholdt oversikt over alle undersider og innhold på nrksuper.no, samt hvilken verdi de ga til barna.

Observasjoner, empati og aktiv lytting.

Hva gjør dere på NRK Super?

(Hvilke behov har de? Hvilke ønsker? Bruker de toppmenyen? Søkefelt? Hvordan navigerer de? Hva savner de på NRK Super?)

Favoritten til guttene var kometkameratenes spill og  “Hvem har bæsja”.  Jentene likte ingen tradisjonelle nettspill – kun aktiviteter som for eksempel Bakespillet mitt. Evt å se musikkvideoer på Pling Plong. «Franklin og Fergy og Sauen Shaun» – svarte alle da jeg spurte hva de likte minst på nrsksuper.no.

Hva er din favoritt nettside – og hvorfor? (Hvordan navigerer de på de andre nettsidene osv) Frøkna på bildet viser meg en av sine favoritt aktiviteter å kle på en prinsesse.

Hva er åpenbare emosjonelle triggerne?

Så langt hadde jeg lært at en 4 åring i utgangspunktet ikke er interessert i det du har designet hvis hen ikke blir følelsesmessig involvert (påstand bekreftet av Google Analytics). Samt at terskelen for å avslutte en økt er lav – hvis de plages og brukbarheten er dårlig. Til og med hvis de ikke plages, men bare kjeder seg. For at den nye nettportalen skulle bli en suksess var det viktig å avdekke emosjonelle trigger:

  • Når begynner de å kjede seg?
  • Hva frustrerer dem?
  • Hva gjør de glade, engasjerte og motiverte?

Personas

– basert på funn fra innsiktsfasen

Aksel 4 år

Personlighet: Utadvendt – en av gutta. Spiller fotball og er opptatt av å konkurrere og vinne.

Liker: Bæsj, fotball, biler, tog, dinosaurer og ikke jenter.

Liker å gjøre på nettet: Spille spill, ting som har med fotball og bæsj.

Liker ikke: jentelus, dukker og sånn.

Mål: Konkurrere og prestere

Utfordinger:  Han får kun bruke data i helgene. Moren vil at han skal prioritere lekser. Kjeder seg fort.

Lise Lotta 5 år  

Personlighet: Lise er stille, forsiktig, pliktoppfyllende, nysgjerrig, takknemlig og glad.

Interesser: Prinsesser og glansbilder. Og så liker hun se på – særlig to –  musikkvideoer på nrksuper.no. De hører hun på mange ganger per dag.

Liker å gjøre på nettet: Se musikk videoer på nrksuper.no. Kle på spill.

Mål: Kose seg og bare ta det med ro. Se musikkvideoer. Kle på spill.

Utfordinger: De har ikke data hjemme så Lise har lite erfaring med data og internett.

Jack 4 år  

Personlighet: Veldig ivrig, åpen, sårbar og snill.

Interesser: Bæsj, tog, dinosaurer, biler. Vil veldig gjerne brukerteste for meg, men jeg må veilede han.

Liker å gjøre på nettet: Vet ikke. Han har ikke så mye erfaring.

Mål:Lære hvordan bruke internett. Vil veldig gjerne spille togspill.

Utfordinger: Lav teknisk kompetanse, Han har ikke datamaskin hjemme. Foreldrene har ingen interesse i teknologi.

Skisser vi ikke gikk for

Informasjonsarkitektur – Content Edit

Funn fra innsiktsfasen, feltobservasjoner og eksisterende design

Retningslinjene vi utarbeidet for å sikre konsekvent, intuitivt og brukervennlig brukergrensesnitt

– i dag kalles de interaction design principles

1. (Accessibility) Alle aktive klikkområder må aktivere en stemme ved musover som forklarer funksjonen (Eks: ”Gå til spill”).
2. (alt-tekst) Alle aktive klikkområder må aktivere en tekst ved musover som kan leses av målgruppa.
3. (System status): Der hvor innlasting av et objekt kan ta tid skal det alltid være en preloader.
4. (Consitency) Preloaderen skal være lik over alt slik at brukeren raskt kjenner igjen + forstår funksjonen.
5. Preloaderen skal ha både stemme og tekst, i tillegg til animasjon
4. (Consistency) Hovednavigasjonen/menyen skal alltid befinne seg på samme sted uansett hvor brukeren befinner seg.
5. Det skal alltid være tydelig for brukeren hvordan hen
a. Kommer til hovedsiden vår
b. Kommer til hovedsiden for den aktiviteten hun har valgt (Spill, Nett-TV, aktuell programside).

Etterhvert kom flere regler som omhandlet constrains:

Navigasjon

I forrige designprosess konkluderte vi med at vi måtte bruke logoer istedenfor tekst siden de små barna ikke kan lese. I denne prosessen oppdaget jeg at de små barna ikke skjønner logoer heller.

..og dette funnet dannet grunnlaget for navigasjonsikonene:

Tidlig skisse. Vi ønsket å skape et univers for barna. Vi ønsket at det skuille føles levende. Derfor så designet var grafiske designer Øyvind flere ikoner til startsiden. Redaksjonen var superfornøyd men jeg stakk til en barnehage og brukertestet, for å være sikker. Det skulle vise seg at barna ikke skjønte at fem av ikonene tilhørte navigasjonen, og var hovedmenyen deres. En gutt satt kun og klikket oppi dammen, han forventet at noe skulle skje når han klikket på den. En annen klikket bare på vinduene i tårnet – uten av noe skjedde. Da de – endelig – tilfeldigvis klikket på navigasjonsikonene som faktisk var interaktive, skjønte de ikke noe, for plutselig var de tatt med til en annen øy

Entrepenørselskapet som får jobben gjort!
KUNDE: GUTTA I SLAGET AS  DATO: 2018

WWW.GUTTAISLAGET.NO

UTVIKLING & DESIGN AV NETTSIDE

Edens Eiendom – boligbyggeren som tilbyr livsstil og opplevlser
KUNDE: EDENS EIENDOM      DATO: 2017
UTVIKLING & DESIGN AV NETTSIDE / SØKEMOTOROPTIMALISERING / MERKEVAREBYGGING
OM KUNDEN

Edens Eiendom er et lokalt entreprenørselskap med fokus på utvikling av hyttetomter og boligtomter I Norges mest solrike by – Grimstad.

KUNDENS UTFORDRING

Kunden ville ikke tomtene skulle forsvinne blant masse andre tomter på en nettside. Kunden ønsket heller ikke en upersonlig standard presentasjon – uten sjel.

Han ønsket at potensielle kjøpere fikk kjenne på atmosfære og følelser, at tomtene og området rundt dannet et bilde om livsstil og opplevelser på Sørlandet.

HVORDAN JEG LØSTE PROSJEKTET

I tett samarbeid med Edens Eiendom markedsansvarlig, Tor Daniel Berge, skapte jeg en visuell nettside som oser av sol, sommer og sørlandsidyll.

Her skal besøkende kjenne duften av skjærgården og begynne å glede seg til de overtar den nye tomten.

Nettsiden har mye bilder og lite tekst, vi ønsker at besøkende skal drømme seg bort i bildene. For mer info om tomtene henviser vi til meglerens side.

Du vet du er i puberteten når…
Kunde: NRK/ Ask Lara    Dato: 2014
Pedagogisk Spill/ Spillifisering/ Illustrasjon/ Konseptutvikling/ Animasjon
Bakgrunn – Fra TV til nett

Ask Lara var en britisk animasjonsserie som vi hadde kjøpt fra BBC Two, først sendt i 2012 som en del av BBC Learning Zone. Serien belyser det å være tenåring og oppleve pubertet – med glimt i øyet.

Alle TV-serier som var ansett som medium til stor satsning på NRK Super, skulle ha tilhørende nettside med “web unik” innhold på nrksuper-no.

Problemet jeg skulle løse

Er det mulig å lære 8-14 åringer biologi på nettsidene våre – uten at siden blir registrert som en “exit” side i analytics? Og er det mulig å få dette til uten å bryte copyright.

 

HVORDAN JEG LØSTE oppgaven

Ved hjelp av visuell kommunikasjon, spillifisering og humor, skapte jeg en interaktiv HTML5 animasjon med to nye karkaterer – som jeg skapte. 

Målgruppen til serien er jenter fra 8 – 14 år, og fra tidligere brukertester/målgruppeintervjuer vet jeg at jenter liker å utforske når de er online. Puberteten er for mange en turbulent tid.

Hormonene løper løpsk og uforklarlige ting skjer med kroppen. Disse forandringene kan oppleves som litt “dramatiske” ergo så valgte jeg å bygge videre på dette å overdramatisere hvordan det er å være i puberteten.

Her er Lara og vennene hennes. Disse karkaterene er faste i BBC serien, så for å unngå copyright issues..

Illustrerte jeg to nye karkaterer: Tommy og Agnes!

En liten gjennomgang av hvilke kroppslige forandringer jeg belyste hos gutta.

Dette er noen av forandringene jenter opplever:

 

Dette er noen av forandringene jenter opplever:

Tell med Kuraffen! Pedagogisk spill for barn.
KUNDE: NRK SUPER

WWW.NRKSUPER.NO

UI UX SPILLDESIGN ILLUSTRASJON KONSEPT

Brukernes utfordring

Under brukertestene oppdaget vi stor variasjon i barns generelle kunnskapsnivå og IKT-kompetanse. Dette ønsket vi å forbedre, slik at alle ble bedre forberedt til skolestart. Målet vårt var å styrke barns digitale ferdigheter og gi dem grunnleggende tall- og matematikkunnskaper.

“Barn skal oppleve mestring, begeistring og motiveres til læring. Vi vil at Barne-TV-sidene våre skal være en digital lekeplass.”

Hvordan jeg løste det

Jeg utviklet og designet et pedagogisk spill som styrker barns digitale ferdigheter og forståelse for regning. Jeg brukte emosjonelt design og virkemidler fra spill og underholdning for å engasjere barna.

Kuraffen fra Barne-TV og fiskene gjør spillet underholdende. Positiv tilbakemelding ved riktige svar gir glede, motivasjon og mestringsfølelse. Ved feil svar oppmuntrer Kuraffen barna til å prøve igjen.

Læring er gøy så lenge det gjøres riktig!

Matte og tall er ikke kjempegøy i seg selv. Men hvis du legger til litt ubåter, fisker, kuraffen, animasjoner og lyd, så blir det gøy!

Intro!

DETTE LÆRER BARNA AV SPILLET:

 

Data ferdigheter

* Hånd/øye koordinasjon
* Å lytte, forstå og følge instruksjoner.
* Håndtering av mus og input.
* Forståelse for funksjonen til musepeker.
* Bruk av tallrad på tastatur.
* Bruk av enter knapp.
* Kjennskap til tastatur

 

 

 

 

Matte kunnskaper

* Å observere samt klassifisere
* Lære seg å telle fra 1-10.
* Lære seg å kjenne igjen tallene fra 1-10
* Kjennskap til mengdeforhold.
* Sette tall i riktig rekkefølge

 

Ballonger og bursdagshatt forbinder barna med bursdag og moro!! Med andre ord så er dette perfekte elementer å integrere i mattelæringen:

Feedback og masse skryt og stats når de svarer riktig:

Om Lillian Hansen

Trenger du hjelp med digital kommunikasjon? Jeg kan hjelpe deg med å synliggjøre din bedrift, dine produkter & dine tjenester i Sosiale Medier & på digitale plattformer.

Kontakt
  • Lillian Hansen
  • (+47 ) - 932 - 66307
  • lillianhansen@hotmail.com